Aktiv eller passiv forvaltning ? (1)

Hva er best, passiv eller aktiv forvaltning? Jeg vil nå blogge litt om dette fremover. Det er et interessant tema som har mange empiriske funn i sin historiske debatt.

1. En enkel (dog langt fra statistisk signifikant) øvelse rundt dette kan gjøres ved å se på ukeporteføljene i Dagens Næringsliv. Pr.idag (22.02.11) er hovedindeksen ned -0,5 %.

2. Dersom en hadde laget en portefølje basert på oversikten over hvor ofte de 10 største selskapene er blitt anbefalt (dette kan gjøre ved å legge sammen alle %vise anbefalinger dvs. Orkla 84 % + Telenor 79 % + + + = 636 for så å dele 84/636 (orkla sine 84% del på totale %) og gange dette med avkastningen til hver enkelt, får en en vektet avkastning basert på hvor ofte og av hvor mange analytikere selskapen har blitt anbefalt. Dette gir en avastning på -0,1 %.

3. Ved å plassere 25 % av pengene hos hver av de 4 analytikerne hadde vi fått en avkastning på 0,4 %.

4. Til slutt; ved å plassere 10 % i hver av selskapene hadde vi fått en avkastning på 0,8 %.

Hva er lærdommen av dette? Aktiv forvaltning (punkt 2,3 og 4) har så langt i år slått passiv forvaltning (punkt 1). MEN, hvorfor ikke ta seg av den aktive forvaltningen selv ved å følge en enkel 10 % regel (punkt 4). En har ihvertfall ikke så langt i år tjent noe på å lese DNs ukeportefølje :-)

Tidshorisont i aksjemarkedet

Etter finanskrisen har det ikke vært så mange investeringsrådgivere (selgere) som høylydt har snakket om 5-7års perspektiv som minimum investeringshorisont i aksjermarkedet. Når er verdens børser på vei mot nye høyder og som vi vet, menneskets hukommelse har en lei trang til å ville glemme dårlige tider, så før vi blir beruset av en ny oppgangstid kan det være nyttig å ta en titt på hva aksjemarkedet har gitt av avkastning de siste 100 år. Nederst til venstre på min blogg har jeg lagt ut en link til en bok kalt Triumph Of The Optimists: 101 Years Of Global Investment Returns (2002) av Elroy Dimson, Paul Marsh og Mike Staunton.

La meg trekke frem noen empiriske fakta denne boken gir (alle tall er årlig geometrisk gjennomsnitt):

• risikopremien i aksjemarkedet (avkastning i tillegg til risikofri rente (banksparing)) har vært mellom 5-7 % siste hundre år. Både USA, Europa, Japan og hele verdensindeksen ligger innenfor disse tallene. Tallene variere også litt med når eksakt en starter og slutter.
• tallene mellom enkeltland varierer mye. Belgia har bare hatt 1,8% årlig avkastning mellom 1900 og 2002 mens Sverige har hatt 7,4%.
• I USA er årlig avkastning i perioden 1900 til 2002 på mellom 1% og 13%  målt i et gjennomsnittlig 20års perspektiv. I Italia må du opp i over 75 år for å ha vært sikker på, sett i etterkant, at årlig avkastning ikke skal ha vært negativ i noe år.

I tillegg peker boken på at flere mener at risikopremien vil gå ned i årene som kommer. Dette øker igjen risikoen for at en i fremtiden også i løpet av lange perioder vil kunne se negativ avkastning på sin portefølje, selv om den er bra diversifisert.

Harald Magnus Andreassen sa i april 2009: - Kjøp aksjer nå. Og kjøp mye. (http://www.abcnyheter.no/abc-penger/nyheter/090419/kjop-aksjer-na-og-kjop-mye)

 Dette var nok lurt. Idag kan det være for sent, eller?

Basert på de empiriske funnene vi har henvist til over, er det kanskje lurest å ikke putte alle pengene på Oslo Børs. Det er alltid en risiko for at Norge befinner seg i den nedre del av avkastningslisten i fremtiden.

Hvordan investere i råvarer?

Det er hovedsaklig 3 måter å eksponere seg på i råvaremarkedet. For det først kan en investere i bedrifter som driver med råvarer som Statoil (olje), Norsk Hydro (aluminium), Yara (gjødsel) eller Marine Harvest (laks). For det andre kan en kjøpe seg et lager, hamstre inn korn, olje, eller fisk og vente på at prisen skal stige til mer enn det en kjøpte for og cashe inn gevinsten. Dersom disse to måtene ikke frister, enten fordi en ikke har tro på selskapene nevnt overfor eller synes det hørest stress ut med lager kan en investere i futures.

Futures høres komplisert ut men det er ikke særlig mer avansert enn å vedde på fremtidig pris, enten det nå gjelder olje, korn, aluminium eller laks. Mange velger å binde strømprisen i Norge men færre velger å binde bensinprisen.

Når en ingår en avtale i futures så kan en velge om en vil kjøpe eller selge en gitt mengde råvare til en gitt pris og med levering til et bestemt sted til et bestemt tidspunkt i fremtiden. Dersom du plutselig oppdaget olje i hagen din og ønsket å grave den opp for så å selge den, er det i prinsippet bare å begynne å grave, fylle opp en tankbil og selge den til et raffineri. Men i og med at det koster å grave den opp og du ikke vet hva pris du får om 1 år, så kan du inngå en konrtrakt idag som sikrer deg en fast pris om 1 år. Dette kan du få til fordi det er mange der ute som har planer om å kjøpe olje om 1 år som også ønsker å vite og avtale idag hva prisen blir om 1 år.

Hva om du så ikke har olje i hagen men likevel ønsker å tjene penger i futures? Vel, markedet trenger også folk som ikke har planer om hverken å kjøpe eller selge olje men bare spekulere. Dette fører til høy likviditet (masse avtaler som hele tiden inngås) og markedet blir da enklere å ta i bruk for de som faktisk skal kjøpe eller selge olje.

Så hvis du ikke har tenkt å kjøpe olje men tror prisen går opp om 1 år, er det bare å kjøpe disse kontraktene idag og så selge de før det har gått 1 år og cashe inn mellomlegget.